Større skrift: A A A

Foto: Arbeiderpartiet

Lønnshopp for ledere i staten møter lite forståelse

Ledere i staten har en lønnsvekst langt høyere enn det folk flest får, viser Riksrevisjonens gjennomgang. – Dramatisk, mener Dag Terje Andersen (Ap).

– Når både lederlønninger og styrehonorarer øker mer enn lønnsveksten i samfunnet, så øker forskjellene mellom folk. Statens godtgjørelser er ute av kontroll, og vi har en regjering som ikke vil stoppe utviklingen, sier Andersen, som leder kontroll- og konstitusjonskomiteen til NTB.

Dette er komiteen som har mottatt rapporten , der Riksrevisjonen gått gjennom utviklingen i lederlønningene og styrehonorarene i 45 statlige selskaper i perioden 2014–2017. Sju daglige ledere fikk mellom 20 og 40 prosent mer i lønn, mens åtte har hatt en økning på mellom 10 og 20 prosent. Gjennomsnittlig årlig lønnsvekst i perioden var på 2,5 prosent.

Bare et fåtall av lederne får mindre i lønn enn statsministeren, som tjener 1.680.277 kroner.

40 prosent i økt lønn
Riksrevisor Per-Kristian Foss påpeker at statlige selskaper ikke skal være lønnsledende, men konkurransedyktige.
– Vi har pekt på at det er Kunnskapsdepartementet som har de sterkeste økningene, sa han på en pressekonferanse.

Foss anklager den ansvarlige statsråden, Iselin Nybø (V), for ikke å ta problemet på alvor.

Departementet skriver i sitt tilsvar at de mener Riksrevisjonens beskrivelse og vurdering ikke er treffende for de selskaper der Kunnskapsdepartementet forvalter eierskapet, og viser blant annet til at økte lønninger kan ha sammenheng med ny pensjonsavtale.

Foss stiller seg også undrende til at NSB-sjefen Geir Isaksen i fjor hadde en bonus på 1,3 millioner kroner, det vil si 35,4 prosent av fastlønnen.

– Det vil nok overraske mang en togpassasjer, sier Foss.

– Ødeleggende
Kontrollkomiteens leder mener utviklinger ødelegger noe av det beste i det norske samfunnet.
– Dette et klart signal om at moderasjon bare gjelder for vanlige arbeidsfolk. Fagbevegelsen har i dårlige tider tatt ansvar ved å vise moderasjon. Nå kan hele den norske modellen stå i fare, mener Andersen.

– Statlige selskaper må jo konkurrere om de flinkeste folkene?

– Det er altfor enkelt. Mange av disse jobbene er veldig attraktive og faglig interessante. Og det er få eller ingen av de statlige sjefene som sier at de får denne lønnen fordi de krever det. Spør du dem, sier de at lønnen er styrets ansvar, sier Andersen.

Han mener at det heller ikke går an å sammenligne med lønnsnivået for ledere i andre land.
– Det blir som for fotballspillere. Skal du være god i Norge, må du akseptere norsk lønnsnivå. Ønsker du et utenlandsk lønnsnivå så får du dra til utlandet.

Ansvarsforsikring
Riksrevisjonen kritiserer også flere selskaper for gi for lite informasjon om kostnader til styrer og daglig ledere i selskapene. Gjennomgangen viser dessuten at det er blitt mer vanlig med såkalt styreansvarsforsikring i de statlige selskapene, noe som øker kostnadene til styrene.

Forsikringen dekker styremedlemmer som ifølge loven kan bli holdt personlig ansvarlig for økonomiske tap som følger av kritikkverdige eller uaktsomme handlinger.

Riksrevisjonen mener departementene bør vurdere om forsikringene skal ansees som en del av styrets samlede godtgjørelse.

(©NTB)