Større skrift: A A A

– Lønner seg ikke å jobbe

Morgan Linnerud er uføretrygdet, men har evne til å jobbe noe. Det taper han penger på, ifølge en artikkel i Dagsavisen. – Det er urettferdighet i reglene, mener Parat NAV-leder Agathe Osland Hellesen.  Morgan Linnerud (55) hadde i utgangspunktet en uføretrygd på 19 351 kroner i måneden. Etter at han begynte å jobbe i en 50-prosentstilling på et trykkeri, ble trygdeutbetalingene redusert. Linnerud forteller til Dagsavisen at han først fikk høre fra NAV at han kunne tjene rundt 96 000 kroner i året før det ble kuttet i ytelsene. På trykkeriet hadde han en månedslønn på 13 500 kroner brutto. 

Nye regler 
Reglene ble imidlertid endret i 2015. Grensen for hvor mye man kan tjene uten at trygda blir redusert er nå på litt over 37.000 kroner i året. Før 2015 var den på rundt 96.000 kroner. Ved å jobbe 50 prosent satt Linnerud dermed igjen med bare noen hundrelapper mer enn om han bare hadde hatt trygd. 
  
Linnerud sier til Dagsavisen at han skjønner at det må være en grense for hva han kan tjene før trygda reduseres. Men han mener systemet må være slik at man ikke risikerer å bli sosialklient av å jobbe. 

– Regelverket er urettferdig
Det er det såkalte kompensasjonsprinsippet i uføreregelverket som slår inn når man skal kombinerer arbeid og trygd, og tjener over inntektsgrensen som er fastsatt.
– Regelverket er urettferdig og vil i praksis bety at den som har tjent mye før uføretrygd kan tjene mer og får mindre trekk i uførepensjon ved kombinasjon arbeid og trygd. Den som har tjent dårligere kan tjene mindre og får større reduksjon i trygden, forklarer Parat NAV-leder Agathe Osland Hellesen.

Vanskelig språk 
Linnerud forteller at han aldri får svar fra NAV på det han lurer på, brevene er skrevet på et byråkratisk språk som han ikke forstår – alle tallene og utregningene er blitt til en ullen masse som han må ha hjelp til å tolke. 
 
– Rettssikkerhetsproblem 
Advokat Olav Lægreid er ekspert på trygderett. Han mener NAV-systemet er blitt så komplisert at det er tilnærmet umulig for folk flest å sette seg inn i det. Lægreid mener regelverket er så komplisert at det utgjør et rettssikkerhetsproblem. 

– Må bli bedre
Audrey Hamer, avdelingsdirektør i NAV arbeid og ytelser, er enig i at regelverket for beregning av uføretrygd og barnetillegg «kan være komplisert». 
– Språket i brevene våre må være forståelig, slik at den som mottar brevet kan ivareta rettighetene og pliktene sine. Selv om vi jobber aktivt med godt språk i NAV, vet vi at vi må bli enda bedre, sier hun til Dagsavisen. 

– Det skal lønne seg å jobbe 
Nestleder i Parat NAV, Paal Herman Seivaag, sier det er et viktig prinsipp at det skal lønne seg å jobbe. 
– Utfordringene kommer når det er snakk om kombinasjon av ulike ytelser, det kan i enkelte tilfeller få uheldige konsekvenser. Det er trist for dem som viser initiativ til å jobbe og som opplever å tape inntekt, sier han. Seivaag er enig i at NAV har en jobb å gjøre når det gjelder å kommunisere bedre med brukerne.
– NAV har et kontinuerlig arbeid med klart språk som skal forbedre vår skriftlige kommunikasjon med brukerne, sier han.